Møtelokale på historisk grunn
Ingen tvil om at disse var fornøyd med det nye møtelokalet. Fra venstre: Henning Warloe, Sten E. Steensen, Egelo, Tone Ingulstad, Erling Solland, Bjørn Aulstad og Helge Fredheim.
Det er all grunn til å gratulere styret med å ha funnet et supert møtelokale i kjelleren på Centralteatret. Teaterkjelleren passer svært godt, for her er det sus av både show og historie i veggene.
Fra 1890 til 1897 var teatret kjent som Alhambra Varieté. Det var riktignok ikke kjelleren som ble brukt, men det som i dag er Centralteatrets skuespillerfoajé. Men historikken går enda lenger tilbake, faktisk til 1780. Det ble spilt teater der da Det Dramatiske Selskab eide lokalet, og da hadde det klengenavnet "Dramatikken".
På søndager kostet det bare fra 25 til 50 øre å komme inn på Alhambra Varieté, og om hverdagene var det gratis. På denne tiden kostet det 2,50 kroner å gå på en teaterforestilling, så her var det billig og folkelig. Mennesker kom og gikk, pratet og skålte, selv om det foregikk underholdning fra scenen. Alhambra fikk derfor snart et klengenavn på byen: Ølhambra. Programmet var en blanding av kabaretkunstnere og vanlige artister, og en gang i mellom kunne Alhambra by på en operette, sannsynligvis svenske turnéforestillinger.
Konkurransen på markedet var stor, og byen hadde flere varietéscener. Det gikk derfor ikke så lenge før de måtte lukke. Alma og Johan Fahlstrøm som før hadde drevet Fahlstrøms Theater, overtok teatret i 1897. Da døpte de det om til Centralteatret.
Under krigen ble teatret brukt av unge norske artister, som om søndagene spilte en varietéforestilling som het "Unge norske artisters matiné", og de trakk fulle hus.
Etter krigen markerte Centralteatret seg først og fremst som et operetteteater med Harald Otto som direktør, og Frank Robert som stjerne. En av suksessforestillingene var "South Pacific". Her hadde også Egil Monn Iveren premiere på sin første nyskrevne operette, "Fifty Fifty".
En kort tid var teatret biscene for Nationaltheatret. Da fjernsynet begynte sine sendinger, leide de teatret, fjernet det meste av stolene, og brukte teatret som TV-studio. De brukte det fra 1961 til 1972. Undertegnede var flere ganger med på disse sendingene, både som tryllekunstner og komiker. Senere dukket en mer kjent tryllekunstner opp i teatret, Finn Jon, med eget helaftens show.
I dag er teatret brukt som ungdomsteater, og blir drevet av Oslo Nye Teater, mens Teaterkjelleren benyttes til enklere forestillinger og kabareter. Og altså som MCNs møtelokale.
Herman Berthelsen
Det er all grunn til å gratulere styret med å ha funnet et supert møtelokale i kjelleren på Centralteatret. Teaterkjelleren passer svært godt, for her er det sus av både show og historie i veggene.
Fra 1890 til 1897 var teatret kjent som Alhambra Varieté. Det var riktignok ikke kjelleren som ble brukt, men det som i dag er Centralteatrets skuespillerfoajé. Men historikken går enda lenger tilbake, faktisk til 1780. Det ble spilt teater der da Det Dramatiske Selskab eide lokalet, og da hadde det klengenavnet "Dramatikken".
På søndager kostet det bare fra 25 til 50 øre å komme inn på Alhambra Varieté, og om hverdagene var det gratis. På denne tiden kostet det 2,50 kroner å gå på en teaterforestilling, så her var det billig og folkelig. Mennesker kom og gikk, pratet og skålte, selv om det foregikk underholdning fra scenen. Alhambra fikk derfor snart et klengenavn på byen: Ølhambra. Programmet var en blanding av kabaretkunstnere og vanlige artister, og en gang i mellom kunne Alhambra by på en operette, sannsynligvis svenske turnéforestillinger.
Konkurransen på markedet var stor, og byen hadde flere varietéscener. Det gikk derfor ikke så lenge før de måtte lukke. Alma og Johan Fahlstrøm som før hadde drevet Fahlstrøms Theater, overtok teatret i 1897. Da døpte de det om til Centralteatret.
Under krigen ble teatret brukt av unge norske artister, som om søndagene spilte en varietéforestilling som het "Unge norske artisters matiné", og de trakk fulle hus.
Etter krigen markerte Centralteatret seg først og fremst som et operetteteater med Harald Otto som direktør, og Frank Robert som stjerne. En av suksessforestillingene var "South Pacific". Her hadde også Egil Monn Iveren premiere på sin første nyskrevne operette, "Fifty Fifty".
En kort tid var teatret biscene for Nationaltheatret. Da fjernsynet begynte sine sendinger, leide de teatret, fjernet det meste av stolene, og brukte teatret som TV-studio. De brukte det fra 1961 til 1972. Undertegnede var flere ganger med på disse sendingene, både som tryllekunstner og komiker. Senere dukket en mer kjent tryllekunstner opp i teatret, Finn Jon, med eget helaftens show.
I dag er teatret brukt som ungdomsteater, og blir drevet av Oslo Nye Teater, mens Teaterkjelleren benyttes til enklere forestillinger og kabareter. Og altså som MCNs møtelokale.
Herman Berthelsen
publisert av Kai Andersen kl 14:29
<< Home