Magisk i Houston
10.000-meters klubben
Om jeg har ferie, eller er på reise gjennom jobb, har det blitt en tradisjon at jeg søker opp det som er å finne som har med trylling og magi å gjøre i nærområdet. Denne gangen var det en lengre tur over dammen, nærmere bestemt Houston, Texas som stod for tur. Med en flytur på ca. 11 (8+3) timer, var det behagelig å sette sin lit til Mac´en som var lastet full av trylling og underholdning. Det er utrolig hva man får tid til på en slik flytur, og det blir også effektiv øving om du drar frem kortstokken eller andre smårekvisitter. Det er forholdsvis liten sjanse også for at noen klager over at du ikke har tatt støvtørken eller at bikkja di ser deg uimotståelig i øya, og ber om få då kveldsturen. Med slike lange flyturer gjelder det å utnytte tiden, og øve inn nye tricks og pirke på gamle ting. Oppmerksomhet kan du også få, og plutselig har du et aldri så lite mini close-up show for de to andre på raden din, og tre andre hengende over stolryggen på raden foran. 10.000-meters klubben får en litt annen og ny betydning.
Magic Island
Vel ankommet Houston, forhørte jeg meg aller først med lokale helter som taxisjåfører og resepsjonister, hvordan de magiske forholdene var i Houston. De fleste rynket på panna, men det var ei taxidame som var skråsikker på at det var noe et eller annet sted. Eller som hun sa, "if you pop a coin outta my ear, i might tell ya". Etter litt iherdig Googling, kom jeg over noe som het "Magic Island" (se http://www.themagicisland.com/). Et sted hvor du først inntar et fortreffelig måltid (tre-retters om du vil), etterfulgt av close-up show og ikke minst et sceneshow. Omgivelsene på "Magic Island" er helt fantasiske, med magiske utsmykninger med eldre magiske elementer og plakater av alle slag. Det er middagsservering tre ganger pr kveld, og showene kjøres fortløpende etterhvert som gjester er ferdige med å spise. Et sted med plass til større arrangementer, som baserer seg på å arrangere "events" for større selskaper og forsamlinger. De tar også imot bestillinger på kun en person, selv om de måtte spørre to ganger om jeg virkelig kom alene. Men det er viktig å understreke, du må faktisk bestille bord, hvis ikke kommer du ikke inn. Stedet har også en viss dresscode, så legg igjen addidas-shortsen og t-skjorta du kjøpte på Kreta i fjor på hotellet. Det er litt stilfult, så en nystrøket skjorte passer bedre inn.
Forventninger
En ting har jeg lært på de stedene jeg har sett trylling rundt om i verden, og det er at jeg ikke skal legge lista for høyt. Slike type arrangmenter og show er ene og alene for lekfolk, og baserer seg på å forundre, underholde og skape en god atmosfære hos sitt publikum. Her er Magic Island ikke et unntak. Etter middagen entret jeg sammen med ca 20 andre, et etterhvert trangt med stemningsfullt close-up rom. Magikeren for kvelden var Scott Hollingsworth, eller rettere sagt, for 27. året på rad. Scott Hollingsworth er en gammel traver og har vunnet flere titler, vært på nasjonal tv og opptrådd på flere scener i Las Vegas, så scenen var absolutt satt. Scott hadde for kvelden en agenda som strakk seg fra en fin signed cards to envelope-rutine, barnerutine med tryllehatt og kanin i papir, ring leader-rutina til Gregory Wilson og ikke minst en rimelig god coins to the glass rutine. Alt i alt en grei performance, med gode og varierende effekter fyllt med humor og latter. Når det er sagt, er det ingen tvil om at hans performance også understreker faren og fellen man som entertainer kan gå i, hvis man gjør de samme tricksa gang på gang på gang, uten å fornye seg. Du har gjort dem i mange år, og du tror de sitter, og du tror det du gjør er perfekt. I realiteten blir det kanskje bare sløvere og dårligere for hver gang du gjør det, og du glemmer at du burde gjort som kjerringa, - tatt noen timer bak speilet nå og da. Dette ser man eksempler på hele tiden, desverre også denne gang, men kanskje mest fordi man sitter der og ser akten fra en tryllekunstners øyne. Misforstå meg rett, Scott gjorde en god performance, men kanskje burde han spurt "Speil speil på veggen der, hvem gjør den dårligste double-lift i verden her...."
Etter close-up-showet ble vi guidet inn i et større lokale. Et amfi med stor scene og plass til ca 150 personer. Her var det Cody Fisher som hadde show, et såkalt humoristisk show med magisk touch. Og dette var noe helt annet. Her snakker vi underholdning, humor, evnen til å ta ting på sparket og ikke minst et fantastisk manuscript gjennom hele showet. Tricksene var kjente, med alt fra Bowling Ball produksjon, reprutine, bill in lemon og mange flere. Men det var ikke tricksene som var viktig her, det var settingen. Innpakningen. Stemningen. Underholdningen. Evnen til å skape stemning med enkel, men likevel, forunderlig magi. Et veldig bra show som uten tvil slår ann i sitt slag, også utenfor Magic Island.
Til slutt ble vi guidet inn på nok et lite, trangt og magisk close-up-rom. Denne gang var det "The Brain Hacker" eller Jay Schwausch, som skulle spille oss et puss. Ikke ved hjelp av "sleight of hand", men ved "sleight of mind". Jay har spesialisert seg på mentalmagi, og tok oss gjennom ESP-rutiner, gaffelbøying og tankelesing. Jay fikk fantastiske responser, både i form av hyling, skremmende blikk og enorm applaus. Han vet hva han driver på med, og han gjorde det bra. Han har kanskje no å gå på, reint skriptmessig, men rutinene er gode og effektfulle. ESP-rutina har jeg fortsatt ikke helt forstått, og jeg frykter akkurat det går utover nattesøvna inatt...
Anbefales
Magic Island kan anbefales på det sterkeste av flere grunner. God stemning og atmosære, god mat, god trylling, og gode priser. En tre-retters middag, med tilhørende drikke og underholdning, kostet meg $70, knapt 400 norske kroner. Kommer du med bil, har de også egen parkering med egen parkeing og bringe-tjeneste. I tillegg skal det sies at dette er stort sett det eneste du finner av magi i Houston-området, og således ditt eneste alternativ hvis du er like kåt på magi som jeg er, og stuck i Houston. På websiden til Magic Island er det noe manglende info, særlig rundt dette med schedules for når dette arrangeres. For tiden kjøres arrangementene ons-,tors-,fre- og lørdag, men dette forandrer seg visst gjennom året. De oppfordrer derfor til at du ta kontakt med dem direkte for å avklare dette. Så, skulle du kjøre coast-to-coast eller av en eller annen grunn stikke innom Houston, vil jeg på det varmeste anbefale Magic Island.
mvh. Rune Carlsen
http://www.rune.no/
http://www.magictouch.no/
Om jeg har ferie, eller er på reise gjennom jobb, har det blitt en tradisjon at jeg søker opp det som er å finne som har med trylling og magi å gjøre i nærområdet. Denne gangen var det en lengre tur over dammen, nærmere bestemt Houston, Texas som stod for tur. Med en flytur på ca. 11 (8+3) timer, var det behagelig å sette sin lit til Mac´en som var lastet full av trylling og underholdning. Det er utrolig hva man får tid til på en slik flytur, og det blir også effektiv øving om du drar frem kortstokken eller andre smårekvisitter. Det er forholdsvis liten sjanse også for at noen klager over at du ikke har tatt støvtørken eller at bikkja di ser deg uimotståelig i øya, og ber om få då kveldsturen. Med slike lange flyturer gjelder det å utnytte tiden, og øve inn nye tricks og pirke på gamle ting. Oppmerksomhet kan du også få, og plutselig har du et aldri så lite mini close-up show for de to andre på raden din, og tre andre hengende over stolryggen på raden foran. 10.000-meters klubben får en litt annen og ny betydning.
Magic Island
Vel ankommet Houston, forhørte jeg meg aller først med lokale helter som taxisjåfører og resepsjonister, hvordan de magiske forholdene var i Houston. De fleste rynket på panna, men det var ei taxidame som var skråsikker på at det var noe et eller annet sted. Eller som hun sa, "if you pop a coin outta my ear, i might tell ya". Etter litt iherdig Googling, kom jeg over noe som het "Magic Island" (se http://www.themagicisland.com/). Et sted hvor du først inntar et fortreffelig måltid (tre-retters om du vil), etterfulgt av close-up show og ikke minst et sceneshow. Omgivelsene på "Magic Island" er helt fantasiske, med magiske utsmykninger med eldre magiske elementer og plakater av alle slag. Det er middagsservering tre ganger pr kveld, og showene kjøres fortløpende etterhvert som gjester er ferdige med å spise. Et sted med plass til større arrangementer, som baserer seg på å arrangere "events" for større selskaper og forsamlinger. De tar også imot bestillinger på kun en person, selv om de måtte spørre to ganger om jeg virkelig kom alene. Men det er viktig å understreke, du må faktisk bestille bord, hvis ikke kommer du ikke inn. Stedet har også en viss dresscode, så legg igjen addidas-shortsen og t-skjorta du kjøpte på Kreta i fjor på hotellet. Det er litt stilfult, så en nystrøket skjorte passer bedre inn.
Forventninger
En ting har jeg lært på de stedene jeg har sett trylling rundt om i verden, og det er at jeg ikke skal legge lista for høyt. Slike type arrangmenter og show er ene og alene for lekfolk, og baserer seg på å forundre, underholde og skape en god atmosfære hos sitt publikum. Her er Magic Island ikke et unntak. Etter middagen entret jeg sammen med ca 20 andre, et etterhvert trangt med stemningsfullt close-up rom. Magikeren for kvelden var Scott Hollingsworth, eller rettere sagt, for 27. året på rad. Scott Hollingsworth er en gammel traver og har vunnet flere titler, vært på nasjonal tv og opptrådd på flere scener i Las Vegas, så scenen var absolutt satt. Scott hadde for kvelden en agenda som strakk seg fra en fin signed cards to envelope-rutine, barnerutine med tryllehatt og kanin i papir, ring leader-rutina til Gregory Wilson og ikke minst en rimelig god coins to the glass rutine. Alt i alt en grei performance, med gode og varierende effekter fyllt med humor og latter. Når det er sagt, er det ingen tvil om at hans performance også understreker faren og fellen man som entertainer kan gå i, hvis man gjør de samme tricksa gang på gang på gang, uten å fornye seg. Du har gjort dem i mange år, og du tror de sitter, og du tror det du gjør er perfekt. I realiteten blir det kanskje bare sløvere og dårligere for hver gang du gjør det, og du glemmer at du burde gjort som kjerringa, - tatt noen timer bak speilet nå og da. Dette ser man eksempler på hele tiden, desverre også denne gang, men kanskje mest fordi man sitter der og ser akten fra en tryllekunstners øyne. Misforstå meg rett, Scott gjorde en god performance, men kanskje burde han spurt "Speil speil på veggen der, hvem gjør den dårligste double-lift i verden her...."
Etter close-up-showet ble vi guidet inn i et større lokale. Et amfi med stor scene og plass til ca 150 personer. Her var det Cody Fisher som hadde show, et såkalt humoristisk show med magisk touch. Og dette var noe helt annet. Her snakker vi underholdning, humor, evnen til å ta ting på sparket og ikke minst et fantastisk manuscript gjennom hele showet. Tricksene var kjente, med alt fra Bowling Ball produksjon, reprutine, bill in lemon og mange flere. Men det var ikke tricksene som var viktig her, det var settingen. Innpakningen. Stemningen. Underholdningen. Evnen til å skape stemning med enkel, men likevel, forunderlig magi. Et veldig bra show som uten tvil slår ann i sitt slag, også utenfor Magic Island.
Til slutt ble vi guidet inn på nok et lite, trangt og magisk close-up-rom. Denne gang var det "The Brain Hacker" eller Jay Schwausch, som skulle spille oss et puss. Ikke ved hjelp av "sleight of hand", men ved "sleight of mind". Jay har spesialisert seg på mentalmagi, og tok oss gjennom ESP-rutiner, gaffelbøying og tankelesing. Jay fikk fantastiske responser, både i form av hyling, skremmende blikk og enorm applaus. Han vet hva han driver på med, og han gjorde det bra. Han har kanskje no å gå på, reint skriptmessig, men rutinene er gode og effektfulle. ESP-rutina har jeg fortsatt ikke helt forstått, og jeg frykter akkurat det går utover nattesøvna inatt...
Anbefales
Magic Island kan anbefales på det sterkeste av flere grunner. God stemning og atmosære, god mat, god trylling, og gode priser. En tre-retters middag, med tilhørende drikke og underholdning, kostet meg $70, knapt 400 norske kroner. Kommer du med bil, har de også egen parkering med egen parkeing og bringe-tjeneste. I tillegg skal det sies at dette er stort sett det eneste du finner av magi i Houston-området, og således ditt eneste alternativ hvis du er like kåt på magi som jeg er, og stuck i Houston. På websiden til Magic Island er det noe manglende info, særlig rundt dette med schedules for når dette arrangeres. For tiden kjøres arrangementene ons-,tors-,fre- og lørdag, men dette forandrer seg visst gjennom året. De oppfordrer derfor til at du ta kontakt med dem direkte for å avklare dette. Så, skulle du kjøre coast-to-coast eller av en eller annen grunn stikke innom Houston, vil jeg på det varmeste anbefale Magic Island.
mvh. Rune Carlsen
http://www.rune.no/
http://www.magictouch.no/
publisert av Kai Andersen kl 20:38
<< Home