Magiske Timer 2008 - nok en suksess?
Så var de magiske timene nok en gang over. 3 dager med seminar, humor, opplevelser, show, konkurranser, mingling, workshops og mye mye mer. Alt pakket inn i en magisk og eksklusiv ramme, som kun Edderkoppen Teater kan gi oss. Vi kan vel tvilsomt benekte at Magiske Timer 2008 var en suksess, ikke sant?
Store navn, store forventninger
Med en så imponernede artistliste som årets Magiske Timer hadde å by på, hadde nok de aller fleste av oss en skyhøy forventning til årets arrangement. Med navn som Bill Malone, Rune Klan, Helge Thun og Jay Niemi, for å nevne noen, må det ha vært vanskelig å si nei til å ikke være en del av årets arrangement. Årets komité fortjener en stående applaus for å ha klart en slik linup av artister, den var både imponerende og ikke minst høyst overraskende for mange av oss. Applaus !
Store navn, store forventninger
Med en så imponernede artistliste som årets Magiske Timer hadde å by på, hadde nok de aller fleste av oss en skyhøy forventning til årets arrangement. Med navn som Bill Malone, Rune Klan, Helge Thun og Jay Niemi, for å nevne noen, må det ha vært vanskelig å si nei til å ikke være en del av årets arrangement. Årets komité fortjener en stående applaus for å ha klart en slik linup av artister, den var både imponerende og ikke minst høyst overraskende for mange av oss. Applaus !
Åpningsshow
Til åpningen av et slikt fantastisk seminar, foreligger det nok en særdeles høy og kanskje noe urettferdig foreventning til et åpningsshow også. I år var ansvaret for innholdet i åpningsshowet i sin helhet gitt til Finn Jon, som skulle gi oss et "One Man Show". For de av oss som kjenner og har sett Finn Jon tidligere, så fikk vi se flere av de kjente og gode rutinene vi har sett så mange ganger tidligere. Såpeboblene var selvsagt selvskreven, som en del av showet, og la oss heller ikke glemme tennisballene. Finn Jon presenterte flere gode effekter, som langt på vei både var imponerende og morsomme å se på. Tross dette, sitter man igjen med en følelse av at showet kanskje burde vært bedre sydd sammen. En følelse som tilsier at forberedelsene kunne vært bedre, slik at sammensetningen av showet hadde fått en bedre helhet og flyt. Med utgangspunkt i intervjuet som ble gjort på websiden MagiskeTimer.no før kongresssen, ble det lovt overraskelser og nye ting, noe jeg personlig ikke synes kom så godt frem.
Personlig hadde jeg heller sett at et åpningsshow hadde vært spisset og formet noe annerledes. Norge arrangerer endelig nordisk magikongress, og i den anledning burde vi vel heller klart å vise at Norge faktisk har flere storheter og interessante profiler innenfor magien? Et show med 4-5 aktører hadde nok fremstilt norsk magi på en helt annen måte, enn et "one man show".
Dealershow
I år, som i fjor, og som ved andre kongresser, får jeg en følelse av at enkelte dealere ikke tar denne muligheten seriøst nok. De får faktisk muligheten til å vise frem noe nytt til de mest kjøpskåte tryllekunstnerene på kongressen. Noe de har lyst å selge, noe ekslusivt. Likevel får jeg en følelse av at man ikke tar det seriøst nok. Årets dealershow var mye bedre enn fjorårets, så all honør til årets dealere, tross alt. Alt i alt et greit dealershow, men jeg håper at dealere i fremtiden ser hvilken unik mulighet de faktisk innehar, når de får scenen i de minuttene de gjør.
Nordisk mesterkap i Close-Up-trylling
Som deltaker på årets konkurranse, skal jeg ikke gå noe særlig inn på aktørene, men det er likevel noe man bør nevne i den anledning.
Aller først vil jeg hylle komitén for å ha klart å gjøre lokalet for konkurransen betraktelig bedre enn tidligere, f.eks ved Hotel Opera. Når det er sagt, er det desverre ikke nok. De som satt bakover i salen (tross forsøket på å lage et lite amfi), så ingenting, og klappet vel mer av høffelighets skyld, enn over effektene de faktisk ikke så. Det er et vanskelig tema, da man har en del rammer å forholde seg til, men her har man virkelig noe å strekke seg etter. Vi trenger i fremtiden er bratt amfi, som er intimt og egnet for close-up.
For det andre er det trist å se at en close-up konkurranse fra de nordiske landene, kun trekker 6 deltakere. Og enda værre, 5 av dem var seniorer, og kun 1 junior. Dette medførte selvsagt at det aldri kunne bli utdelt noen juniortittel, noe som er trist nok i seg selv. Hvordan man skal jobbe videre med dette, er et tema som jeg håper de ulike foreningene tar med seg videre i jobben med å arrangere bedre mesterskap for fremtiden. Det burde være helt naturlig at en komité som arrangerer et slikt mesterskap, i det minste allierer seg med juniorledere rundt om i landene, for å trykke på og få med flere juniorer til mesterskapet. Ingen slik kontakt ble gjort med verken undertegnede, og tvilsomt med andre. Jeg er desverre redd for at dersom utviklingen fortsetter slik, blir konkurransene utvannet og hederen og æren som tross alt ligger i tittelen som nordisk mester, forsvinner eller mister sin status. I den grad den har noe stor stjerne selv idag.
Min største kritikk til close-up konkurransen, er dog ikke selve konkurranse i seg selv, men premieutdelingen. At man i det hele tatt har vurdert og vedtatt at premieutdelingen skulle foregå etter desserten på banketten, forundrer meg fortsatt. For det første var det et uegnet sted. For det andre gir det faktisk deltakerne en følelse av at close-up konkurransen blir mindre høytydelig og nedprioritert. Hvorfor man skulle ha en egen premieutdeling for close-up konkurranse, og ikke en del av premieutdelingen i teatersalen på søndag, forundrer meg. Det forundrer meg ekstra mye, når det i tillegg i etterkant, viste seg at Nordisk Mester ble nettopp en fra Close-Up konkurransen. Da synes jeg det nesten blir flaut å tenke på at han fikk premien sin under en dessert på banketten. Ja, han ble tatt opp igjen under premieutdelingen på søndag, men dette blir en prinsippsak. Eneste begrunnelse jeg kan finne for dette, er at closeup-vinneren skulle brukes under closeup-session på søndag, men etter min mening, burde man da heller droppet vinneren i denne sessionen og funnet en bedre og mer hederlig utdeling for deltakerne.
Til åpningen av et slikt fantastisk seminar, foreligger det nok en særdeles høy og kanskje noe urettferdig foreventning til et åpningsshow også. I år var ansvaret for innholdet i åpningsshowet i sin helhet gitt til Finn Jon, som skulle gi oss et "One Man Show". For de av oss som kjenner og har sett Finn Jon tidligere, så fikk vi se flere av de kjente og gode rutinene vi har sett så mange ganger tidligere. Såpeboblene var selvsagt selvskreven, som en del av showet, og la oss heller ikke glemme tennisballene. Finn Jon presenterte flere gode effekter, som langt på vei både var imponerende og morsomme å se på. Tross dette, sitter man igjen med en følelse av at showet kanskje burde vært bedre sydd sammen. En følelse som tilsier at forberedelsene kunne vært bedre, slik at sammensetningen av showet hadde fått en bedre helhet og flyt. Med utgangspunkt i intervjuet som ble gjort på websiden MagiskeTimer.no før kongresssen, ble det lovt overraskelser og nye ting, noe jeg personlig ikke synes kom så godt frem.
Personlig hadde jeg heller sett at et åpningsshow hadde vært spisset og formet noe annerledes. Norge arrangerer endelig nordisk magikongress, og i den anledning burde vi vel heller klart å vise at Norge faktisk har flere storheter og interessante profiler innenfor magien? Et show med 4-5 aktører hadde nok fremstilt norsk magi på en helt annen måte, enn et "one man show".
Dealershow
I år, som i fjor, og som ved andre kongresser, får jeg en følelse av at enkelte dealere ikke tar denne muligheten seriøst nok. De får faktisk muligheten til å vise frem noe nytt til de mest kjøpskåte tryllekunstnerene på kongressen. Noe de har lyst å selge, noe ekslusivt. Likevel får jeg en følelse av at man ikke tar det seriøst nok. Årets dealershow var mye bedre enn fjorårets, så all honør til årets dealere, tross alt. Alt i alt et greit dealershow, men jeg håper at dealere i fremtiden ser hvilken unik mulighet de faktisk innehar, når de får scenen i de minuttene de gjør.
Nordisk mesterkap i Close-Up-trylling
Som deltaker på årets konkurranse, skal jeg ikke gå noe særlig inn på aktørene, men det er likevel noe man bør nevne i den anledning.
Aller først vil jeg hylle komitén for å ha klart å gjøre lokalet for konkurransen betraktelig bedre enn tidligere, f.eks ved Hotel Opera. Når det er sagt, er det desverre ikke nok. De som satt bakover i salen (tross forsøket på å lage et lite amfi), så ingenting, og klappet vel mer av høffelighets skyld, enn over effektene de faktisk ikke så. Det er et vanskelig tema, da man har en del rammer å forholde seg til, men her har man virkelig noe å strekke seg etter. Vi trenger i fremtiden er bratt amfi, som er intimt og egnet for close-up.
For det andre er det trist å se at en close-up konkurranse fra de nordiske landene, kun trekker 6 deltakere. Og enda værre, 5 av dem var seniorer, og kun 1 junior. Dette medførte selvsagt at det aldri kunne bli utdelt noen juniortittel, noe som er trist nok i seg selv. Hvordan man skal jobbe videre med dette, er et tema som jeg håper de ulike foreningene tar med seg videre i jobben med å arrangere bedre mesterskap for fremtiden. Det burde være helt naturlig at en komité som arrangerer et slikt mesterskap, i det minste allierer seg med juniorledere rundt om i landene, for å trykke på og få med flere juniorer til mesterskapet. Ingen slik kontakt ble gjort med verken undertegnede, og tvilsomt med andre. Jeg er desverre redd for at dersom utviklingen fortsetter slik, blir konkurransene utvannet og hederen og æren som tross alt ligger i tittelen som nordisk mester, forsvinner eller mister sin status. I den grad den har noe stor stjerne selv idag.
Min største kritikk til close-up konkurransen, er dog ikke selve konkurranse i seg selv, men premieutdelingen. At man i det hele tatt har vurdert og vedtatt at premieutdelingen skulle foregå etter desserten på banketten, forundrer meg fortsatt. For det første var det et uegnet sted. For det andre gir det faktisk deltakerne en følelse av at close-up konkurransen blir mindre høytydelig og nedprioritert. Hvorfor man skulle ha en egen premieutdeling for close-up konkurranse, og ikke en del av premieutdelingen i teatersalen på søndag, forundrer meg. Det forundrer meg ekstra mye, når det i tillegg i etterkant, viste seg at Nordisk Mester ble nettopp en fra Close-Up konkurransen. Da synes jeg det nesten blir flaut å tenke på at han fikk premien sin under en dessert på banketten. Ja, han ble tatt opp igjen under premieutdelingen på søndag, men dette blir en prinsippsak. Eneste begrunnelse jeg kan finne for dette, er at closeup-vinneren skulle brukes under closeup-session på søndag, men etter min mening, burde man da heller droppet vinneren i denne sessionen og funnet en bedre og mer hederlig utdeling for deltakerne.
Superseminar
"Bill Malone - Bill Malone - Bill Malone". Joda, han var i storform, som alltid. Og hva kan man si? Han er antageligvis en av de beste underholderne innenfor closeup-magi og han levde opp til sitt rykte. Gal, sprø, underholdende, morsom og på toppen av alt, en fantastisk tryllekunstner. Eneste kritikk man kunne komme med til Bill under superseminaret, var at et par av tricksene, kunne være vanskelig å forholde seg til, i en slik setting (teatersal). Det å lære bort Invisible Palm fra en scene, til publikum i en teatersal, vha storskjermen, fungerte nok ikke så bra som ønskelig, og hadde passet bedre i en workshop. Men samtidig, var det jo bare å huke tak i fyren i foajéen eller kjøpe noen DVDs så hadde du løst den lille utfordringen.
"Bill Malone - Bill Malone - Bill Malone". Joda, han var i storform, som alltid. Og hva kan man si? Han er antageligvis en av de beste underholderne innenfor closeup-magi og han levde opp til sitt rykte. Gal, sprø, underholdende, morsom og på toppen av alt, en fantastisk tryllekunstner. Eneste kritikk man kunne komme med til Bill under superseminaret, var at et par av tricksene, kunne være vanskelig å forholde seg til, i en slik setting (teatersal). Det å lære bort Invisible Palm fra en scene, til publikum i en teatersal, vha storskjermen, fungerte nok ikke så bra som ønskelig, og hadde passet bedre i en workshop. Men samtidig, var det jo bare å huke tak i fyren i foajéen eller kjøpe noen DVDs så hadde du løst den lille utfordringen.
Bankett
God forrett. God hovedrett, dog noe tørr. God drikke. Fine taler og overrekkelser. Malplassert premieutdeling. Enkelt og greit.
Workshop med Bill Malone
Desverre måtte undertegnede melde pass i siste øyeblikk, men etter hva jeg har hørt var workshopen (selvsagt) topp og svarte til forventningene. Noe annet ville nok overrasket meg.
Gallashow
Det var med stor forventning vi entret gallashowet. Det var solgt nærmere 350 billetter, noe som er helt utrolig. Alle i salen var klar for et fantastisk show, med underholdning og overraskelser. Ble det innfridd?
Ja, på sett og vis. Om det var med hensikt får man kanskje aldri vite, men det var vel ingen tvil om at rekkefølgen på innslagene var satt opp med det mål at det skulle være en stigning i programmet. Stigningen kom, og det reiste seg mer og mer, men kanskje startet den litt for lavt? Ikke noe vondt sagt om de som var tidlig ute, men de jeg hadde med meg på gallashowet hadde ihvertfall denne erfaringen. Et lite tips til neste gang, er at noen sjekker under sceneprøvene, at illusjoner faktisk forblir illusjoner også for de som sitter på balkong. Desverre ble dette veldig avslørende. En annen ting som man praktiserer ved andre arrangement, og som med en selvfølge burde blitt praktiskert på gallashowet, er ”først til mølla”-prinsippet. Noen er alltid tidlig ute, og bestiller seg kongresskort og plass på arrangementene, for sikre seg inngang og ikke minst, gode plasser. I år ble plasser tydeligvis tildelt tilfeldig. ”Først til mølla” burde også bety de beste plassene. Punktum.
Oppsummert, - et godt gallashow med en fantastisk stigning i programmet, med en dueakt som årets høydepunkt. Imponerende.
Nordisk mesterskap i scenetrylling
Årets scenekonkurranse hadde tegnet hele 4 norske deltakere. Eller, 5 om du vil. Vidar Strat, Kalle Alexander Moen, Trond Hagen og Håvard Sand/Boje Hoseth var alle representert med det mål om å ta med bøtta hjem til Norge. Selv om det ikke skjedde, var det totalt sett en bra scenekonkurranse hvor de norske absolutt satte sitt preg på konkurransen. Personlig ble jeg meget overrasket over resultatet, hvor jeg selv synes Vidar Strat ble utsatt for slakt, men hyggelig var det at Trond Hagen tok 2. premien og at Håvard og Boje stakk av med både beste illusjonsakt og mest underholdende akt. Norge gjorde med andre ord en fantastisk figur, resultatmessig ! Og en stor takk til Kalle som faktisk holder liv i juniorkonkurransene, helt alene.
Det var med stor forventning vi entret gallashowet. Det var solgt nærmere 350 billetter, noe som er helt utrolig. Alle i salen var klar for et fantastisk show, med underholdning og overraskelser. Ble det innfridd?
Ja, på sett og vis. Om det var med hensikt får man kanskje aldri vite, men det var vel ingen tvil om at rekkefølgen på innslagene var satt opp med det mål at det skulle være en stigning i programmet. Stigningen kom, og det reiste seg mer og mer, men kanskje startet den litt for lavt? Ikke noe vondt sagt om de som var tidlig ute, men de jeg hadde med meg på gallashowet hadde ihvertfall denne erfaringen. Et lite tips til neste gang, er at noen sjekker under sceneprøvene, at illusjoner faktisk forblir illusjoner også for de som sitter på balkong. Desverre ble dette veldig avslørende. En annen ting som man praktiserer ved andre arrangement, og som med en selvfølge burde blitt praktiskert på gallashowet, er ”først til mølla”-prinsippet. Noen er alltid tidlig ute, og bestiller seg kongresskort og plass på arrangementene, for sikre seg inngang og ikke minst, gode plasser. I år ble plasser tydeligvis tildelt tilfeldig. ”Først til mølla” burde også bety de beste plassene. Punktum.
Oppsummert, - et godt gallashow med en fantastisk stigning i programmet, med en dueakt som årets høydepunkt. Imponerende.
Nordisk mesterskap i scenetrylling
Årets scenekonkurranse hadde tegnet hele 4 norske deltakere. Eller, 5 om du vil. Vidar Strat, Kalle Alexander Moen, Trond Hagen og Håvard Sand/Boje Hoseth var alle representert med det mål om å ta med bøtta hjem til Norge. Selv om det ikke skjedde, var det totalt sett en bra scenekonkurranse hvor de norske absolutt satte sitt preg på konkurransen. Personlig ble jeg meget overrasket over resultatet, hvor jeg selv synes Vidar Strat ble utsatt for slakt, men hyggelig var det at Trond Hagen tok 2. premien og at Håvard og Boje stakk av med både beste illusjonsakt og mest underholdende akt. Norge gjorde med andre ord en fantastisk figur, resultatmessig ! Og en stor takk til Kalle som faktisk holder liv i juniorkonkurransene, helt alene.
Close-up session
Bill Malone, Rune Klan og Kristian Nivala (vinner av Close-Up) satte alle sitt preg på close-up sessionen, og må betegnes som en stor suksess. Morsomt og underholdende. Skulle dog gjerne sett at Rune Klan hadde en større rolle under kongressen, han er imponernede morsom og dyktig. Men man kan vel ikke få i bøtter og spann.
Andre inntrykk
Magiske Timer 2008, var absolutt en suksess. Et fantastisk arrangement, med fantastiske artister, og en komité som virkelig har gjort jobben sin. Det vil alltid være noe man kan gjøre bedre, men det skulle bare mangle. Komitéen har faktisk ikke hatt all verden av tid til å få dette arrangementet arrangert, og når vi ser på artistrekken og det de har klart å gjennomføre, så er jeg dypt imponert over den jobben som er gjort. Fantastisk oppdatert nettsted (MagiskeTimer.no), betalingsløsning, fantastiske artister, fantastisk lokale, proft sceneopplegg, imponerende gallashow, mingle og treffe ”kolleger” og andre magifantaster, nye kontakter, nye ansikter.... Det er utrolig mye positivt å si om arrangementet, og det vi absolutt ikke må glemme, er at det er et høyst nødvendig arrangement. Slike arrangmenter støtter oppunder interessen for trylling i Norge, noe miljøet virkelig trenger.
Takk til årets komité, dere har gjort en utmerket jobb med Magiske Timer 2008. Slik jeg ser det, - en suksess !
Mvh, Rune Carlsen
Bill Malone, Rune Klan og Kristian Nivala (vinner av Close-Up) satte alle sitt preg på close-up sessionen, og må betegnes som en stor suksess. Morsomt og underholdende. Skulle dog gjerne sett at Rune Klan hadde en større rolle under kongressen, han er imponernede morsom og dyktig. Men man kan vel ikke få i bøtter og spann.
Andre inntrykk
Magiske Timer 2008, var absolutt en suksess. Et fantastisk arrangement, med fantastiske artister, og en komité som virkelig har gjort jobben sin. Det vil alltid være noe man kan gjøre bedre, men det skulle bare mangle. Komitéen har faktisk ikke hatt all verden av tid til å få dette arrangementet arrangert, og når vi ser på artistrekken og det de har klart å gjennomføre, så er jeg dypt imponert over den jobben som er gjort. Fantastisk oppdatert nettsted (MagiskeTimer.no), betalingsløsning, fantastiske artister, fantastisk lokale, proft sceneopplegg, imponerende gallashow, mingle og treffe ”kolleger” og andre magifantaster, nye kontakter, nye ansikter.... Det er utrolig mye positivt å si om arrangementet, og det vi absolutt ikke må glemme, er at det er et høyst nødvendig arrangement. Slike arrangmenter støtter oppunder interessen for trylling i Norge, noe miljøet virkelig trenger.
Takk til årets komité, dere har gjort en utmerket jobb med Magiske Timer 2008. Slik jeg ser det, - en suksess !
Mvh, Rune Carlsen
publisert av Kai Andersen kl 20:47
<< Home