17 april 2007

Bjørn Haldor Show



har blitt en institusjon i Sandefjord. Med dansere, Tin Roof Jazzband, pirater, glad calypso og Kristine som Zorro har Bjørn Haldor Show atter en gang spredt glede hos alle dem som har fått besøk av mannens omreisende teater. Høydepunktet var avslutningsforestillingen i bystyresalen i Hjertnes kulturhus.

Til feiende jazz, eventyrdans, crooning og magi i høyt tempo - legg gjerne til sann artistglede hos aktørene - er det ikke rart at folk ble revet med. Latter, hurrarop og trampeklapp er ikke dagligkost i en ærverdig bystyresal preget av tunge politiske vedtak. Men når en tenker etter - så er det heller ikke så rart at det var nettopp i denne sal at politikere vedtok et større beløp som nettopp skulle øremerkes til Bjørn Haldor Show. For i alle år har Bjørn Haldor og hans artister drevet sosialpolitikk i en viss forstand. Han har brukt underholdning som en instrument til å binde folk sammen, gjøre noe sosialt og spre livsglede til mennesker som kanskje er berøvet det vi andre tar som en selvfølge. For det er for institusjonene i Sandefjord artistene opptrer. For folk som er syke eller har en eller annen funksjonshemning.

"At jeg kan bruke magien på denne måten, i samarbeid med andre artister, er meningsfylt, sier Kristine. Jeff McBride lærte meg noe om det. Husk, sa Jeff, at magi også kan være medisin for mange mennesker! Hos Bjørn Haldor har jeg fått bekreftet riktigheten av Jeff sine ord", avslutter Kristine.

Etter 6 forestillinger i Sandefjord fortsatte Bjørn Haldor og Kristine med show på ærverdige Straand Hotell i Vrådal i påsken. Å underholde på Vrådal er et privilegium, sier Kristine og Bjørn. For her feires påske på tradisjonelt vis - med påskedans til et profesjonelt orkester fra Ungarn, grilling på terassen, aftersking, overdådige lunsjbord og storslagen festsupe' på påskeaften.

"Vi hadde et enkelt, men stilig show, sier Kristine, for det er viktig å huske på at påsken ikke bare er sol og skrelling av appelsiner. Det er en religiøs høytid hvor en ikke akkurat skal tøye grensene. Derfor hadde Bjørn Haldor med seg en dyktig trompetist som skapte stor stemning på sin stillferdige måte.